Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

 

Proverbs 23

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]

23:1 Om å ete med store herrer og folk som ikke unner andre med sig, 1-3. 6-8; en skal ikke attrå rikdom, 4. 5; en taler forgjeves for dårer, 9; om flytning av grenseskjell og om farløses jordegods, 10. 11, tukt, 12-14. 23, visdom, sannhet og forstand, 15. 16. 19. 23. 24; en skal ikke være misunnelig på syndere, men frykte Gud, 17. 18; om foreldre og barn, 22. 24. 25; mot fråtseri og drukkenskap, 20. 21. 29-35; en skal gi Herren sitt hjerte, 26, og fly skjøger, 27. 28.

23:1 Når du sitter til bords med en fyrste, da skal du nøie akte på hvem du har for dig,

23:2 og sette en kniv på din strupe, hvis du er grådig.

23:3 Vær ikke lysten efter hans fine retter, for det er mat som kan svike!

23:4 Gjør dig ikke møie for å bli rik, la sådan klokskap fare!

23:5 Når du vender dine øine mot rikdommen, så er den borte. For den gjør sig visselig vinger, lik en ørn som flyver mot himmelen.

23:6 Et ikke den misunneliges brød, og vær ikke lysten efter hans fine mat!

23:7 For som han tenker i sin sjel, så er han; et og drikk, sier han til dig, men hans hjerte er ikke med dig.

23:8 Den matbit som du har ett, den vil du spy ut, og du har spilt dine vakre ord.

23:9 Tal ikke for dårens ører, for han forakter dine forstandige ord!

23:10 Flytt ikke det gamle grenseskjell, og kom ikke inn på farløses marker!

23:11 For deres løser er sterk, han skal føre deres sak mot dig.

23:12 Bøi ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord!

23:13 La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø.

23:14 Du slår ham med riset, men du frelser hans sjel fra dødsriket.

23:15 Min sønn! Er ditt hjerte vist, så skal også mitt hjerte glede sig,

23:16 og jeg skal juble i mitt indre når dine leber taler det som rett er.

23:17 La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt!

23:18 Sannelig, det er en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.

23:19 Hør, min sønn, og bli vis og la ditt hjerte gå bent frem på veien!

23:20 Vær ikke blandt vindrikkere, blandt dem som fråtser i kjøtt!

23:21 For drankeren og fråtseren blir fattig, og søvn klær mannen i filler.

23:22 Hør på din far, som gav dig livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel!

23:23 Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand!

23:24 Den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede sig over ham.

23:25 La din far og din mor glede sig, og la henne som fødte dig, juble!

23:26 Min sønn! Gi mig ditt hjerte, og la dine øine ha lyst til mine veier!

23:27 For skjøgen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn;

23:28 ja, hun ligger på lur som en røver, og hun øker tallet på de troløse blandt menneskene.

23:29 Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øine?

23:30 De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk.

23:31 Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned!

23:32 Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm;

23:33 dine øine vil se efter fremmede kvinner, og ditt hjerte tale forvendte ting,

23:34 og du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast.

23:35 [Du vil si:] De banket mig, det gjorde ikke ondt; de støtte mig, jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mere.