Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Job 5

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]

5:1 Elifas blir ved: Den som harmes over sin trengsel, er en dåre og styrter sig selv i fordervelse; trengsel er noget som det syndige menneske ikke kan undgå, 1-7. Job burde sette sitt håp til den allmektige Gud, som gjør de ugudeliges råd til intet og frelser de undertrykte, 8-16. Han burde endog i Guds refselse se en velgjerning; da vilde nok Gud utfri ham av trengselen og overose ham med velsignelse, 17-27.

5:1 Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?

5:2 For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.

5:3 Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.

5:4 Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.

5:5 De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.

5:6 For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;

5:7 men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.

5:8 Men jeg vilde* vende mig til Gud og overlate min sak til ham, # <* om jeg var i ditt sted.>

5:9 han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,

5:10 som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,

5:11 som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,

5:12 som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,

5:13 han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;

5:14 om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.

5:15 Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,

5:16 og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.

5:17 Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!

5:18 For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.

5:19 I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.

5:20 I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.

5:21 For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.

5:22 Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;

5:23 for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.

5:24 Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.

5:25 Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.

5:26 Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.

5:27 Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!