Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)
Job 41
[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
41:1 Når mennesket ikke våger å angripe krokodillen, hvorledes kan det da våge å optrede mot Gud, mot hvem ingen kan gjøre noget krav gjeldende, 1. 2? Herren blir ved å skildre krokodillens styrke og fryktelige utseende for enn mere å få Job til å bøie sig for hans makt og majestet, 3-25.
41:1 Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
41:2 Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
41:3 Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
41:4 Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
41:5 Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
41:6 Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
41:7 De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
41:8 Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
41:9 Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
41:10 Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
41:11 Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
41:12 Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
41:13 På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
41:14 Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
41:15 Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
41:16 Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
41:17 Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
41:18 Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
41:19 Buens sønn* jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den. # <* pilen.>
41:20 Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
41:21 På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
41:22 Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
41:23 Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
41:24 Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
41:25 Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.