Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Job 42

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]

42:1 Job erkjenner sin synd og ydmyker sig for Gud, 1-6. Herren irettesetter hans venner, byder dem å bære frem et offer og la Job bede for dem, da Gud bare på hans forbønn vil eftergi dem straffen for deres uforstand; de gjør så, 7-9. Herren gjør Job lykkelig igjen; hans slekt og venner viser ham deltagelse; han får dobbelt så meget gods og like så mange barn som før; omgitt av barn og barnebarn dør han i en høi og lykkelig alderdom, 10-17.

42:1 Da svarte Job Herren og sa:

42:2 Jeg vet at du kan alt, og at ingen tanke er umulig å utføre for dig.

42:3 Hvem er den som vil formørke ditt råd i uforstand? Derfor må jeg si: Jeg har talt om det jeg ikke forstod, om det som var mig for underlig, og som jeg ikke skjønte.

42:4 Men hør nu, så vil jeg tale! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig.

42:5 Bare hvad ryktet meldte, hadde jeg hørt om dig; men nu har mitt øie sett dig.

42:6 Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske.

42:7 Da Herren hadde talt disse ord til Job, sa han til Elifas fra Teman: Min vrede er optendt mot dig og dine to venner; for I har ikke talt rett om mig, som min tjener Job.

42:8 Ta derfor syv okser og syv værer og gå til min tjener Job og ofre dem som brennoffer for eder! Og min tjener Job skal bede for eder; bare ham vil jeg bønnhøre, så jeg ikke gjør med eder efter eders uforstand; for I har ikke talt rett om mig, som min tjener Job.

42:9 Så gikk Elifas fra Teman og Bildad fra Suah og Sofar fra Na’ama og gjorde som Herren hadde talt til dem; og Herren bønnhørte Job.

42:10 Og Herren gjorde ende på Jobs ulykke, da han bad for sine venner; og Herren øket alt det Job hadde hatt, til det dobbelte.

42:11 Og alle hans brødre kom til ham, og alle hans søstre og alle som hadde kjent ham før, og de åt med ham i hans hus og viste ham medynk og trøstet ham for all den ulykke Herren hadde latt komme over ham; og de gav ham hver en kesitte* og hver en gullring. # <* 1MO 33, 19.>

42:12 Og Herren velsignet Jobs siste dager mere enn hans første*, og han fikk fjorten tusen får og seks tusen kameler og tusen par okser og tusen aseninner. # <* JBS 1, 3; 8, 7.>

42:13 Og han fikk syv sønner og tre døtre.

42:14 Den ene datter kalte han Jemima, den annen Kesia og den tredje Keren-Happuk.

42:15 Så fagre kvinner som Jobs døtre fantes ikke i hele landet; og deres far gav dem arv blandt deres brødre.

42:16 Derefter levde Job hundre og firti år, og han så sine barn og barnebarn i fjerde ledd.

42:17 Og Job døde, gammel og mett av dager.