Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Job 26

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]

26:1 Job spotter over Bildads tale, fordi det hverken er hjelp eller råd i den, 1-4. For å vise at også han kjenner Guds storhet og hans herskermakt over hele skapningen, skildrer han den i ennu sterkere uttrykk enn Bildad har brukt, 5-13. Han slutter med at mennesket bare kjenner den minste del av Guds storhet; hans fulle herskermakt er ufattelig for oss, 14.

26:1 Da tok Job til orde og sa:

26:2 Hvor du har hjulpet den avmektige, støttet den kraftløse arm!

26:3 Hvor du har gitt den uvise råd, og hvilket overmål av visdom du har lagt for dagen!

26:4 Hvem har du fremført dine ord for, og hvis ånd har talt gjennem dig?

26:5 Dødsrikets skygger skjelver, vannenes dyp og de som bor i dem.

26:6 Dødsriket ligger åpent for ham og avgrunnen uten dekke.

26:7 Han breder Norden ut over det øde rum, han henger jorden på intet.

26:8 Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.

26:9 Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den.

26:10 En grense har han dradd i en ring over vannene, der hvor lyset grenser til mørket.

26:11 Himmelens støtter skjelver, og de forferdes for hans trusel.

26:12 Ved sin kraft oprører han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.

26:13 Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd gjennemborer den lettfarende drage.

26:14 Se, dette er bare utkantene av hans verk; hvor svak er lyden av det ord vi hører! Men hans veldes torden – hvem forstår den?