Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Job 35

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]

35:1 Idet Elihu atter tar til orde mot Job, som har sagt at han er rettferdigere enn Gud, og at han intet gagn har hatt av sin gudsfrykt, foreholder han ham at et menneske hverken ved sin synd kan skade eller ved sin rettferdighet gagne Gud, men bare sig selv og andre mennesker, 1-8. Når mennesker forgjeves roper om hjelp mot undertrykkere, så er grunnen den at de ikke søker Gud, sin skaper, som frelser fra nød og lærer menneskene sine veier, 9-13. Guds vrede hjemsøker også menneskene når de istedenfor tålmodig å bie på hans nære dom over de ugudelige laster ham med mange uforstandige ord, således som Job nu gjør, 14-16.

35:1 Og Elihu tok atter til orde og sa:

35:2 Holder du det for rett, du som har sagt: Jeg er rettferdigere enn Gud,

35:3 at du sier: Hvad nytter det mig, hvad gagn har jeg av at jeg ikke synder?

35:4 Jeg vil gi dig svar, og dine venner med dig.

35:5 Vend ditt øie mot himmelen og se, gi akt på skyene høit over dig!

35:6 Om du synder, hvad gjør du ham med det? Og er dine overtredelser mange, hvad skade volder du ham?

35:7 Er du rettferdig, hvad kan du gi ham, hvad mottar han av din hånd?

35:8 Bare for et menneske, din likemann, kan din ugudelighet ha noget å si, og bare for et menneskebarn din rettferdighet.

35:9 Over de mange undertrykkelser klager de; de skriker om hjelp mot de mektiges arm.

35:10 Men ingen sier: Hvor er Gud, min skaper, han som lar lovsanger lyde om natten*, # <* d.e. i ulykkens natt.>

35:11 han som gir oss forstand fremfor jordens dyr og gjør oss vise fremfor himmelens fugler?

35:12 Da roper de, uten at han svarer, om hjelp mot de ondes overmot.

35:13 Ja visselig, Gud hører ikke på tomme ord, den Allmektige akter ikke på slikt.

35:14 Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må bie på ham.

35:15 Men nu, fordi du ikke gjør det, hjemsøker han dig i sin vrede, og han akter ikke stort på overmodige ord.

35:16 Og Job oplater sin munn med tom tale; han bruker mange ord i sin uforstand.