Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)
Job 18
[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
18:1 Bildad svarer Job at han, om samtalen skal fortsettes, må ophøre med sin uforstandige tale, og at han ingen grunn har til å tale til sine venner som dårer og ugudelige, 1-3. Tross all hans rasen blir dog Guds verdensorden uforandret. Den ugudeliges lykke får en brå ende; overalt omgitt av farer og redsler finner han ingensteds rast eller ro, og til sist gjør hunger, sykdom og død ende på ham; hans bolig ødelegges, hans ætt går til grunne, hans minne utslettes, han selv støtes ut i dødens mørke, og hele verden forferdes over hans undergang, 4-21.
18:1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
18:2 Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
18:3 Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
18:4 Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
18:5 Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
18:6 Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
18:7 Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
18:8 for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
18:9 En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
18:10 Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
18:11 Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
18:12 Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
18:13 Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte* fortærer hans lemmer. # <* d.e. sykdom som volder døden.>
18:14 Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
18:15 Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
18:16 Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
18:17 Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
18:18 Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
18:19 Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
18:20 Over hans dag* forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel. # <* d.e. hans undergangs dag.>
18:21 Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.