Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Job 8

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]

8:1 Bildad irettesetter Job fordi han knurrer mot Gud: Gud er ikke urettferdig; han vil, hvis Job er redelig og opriktig og beder ham om nåde, gi ham ennu større lykke enn før, 1-7. Hele den vise oldtid vidner om Guds rettferdighet; den ugudeliges lykke varer bare en kort tid og avløses av en brå og forferdelig ende, 8-19. Gud avviser ikke den gudfryktiges bønn; han vil atter gjøre Job lykkelig, 20-22.

8:1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:

8:2 Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?

8:3 Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?

8:4 Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.

8:5 Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,

8:6 hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,

8:7 og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.

8:8 For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut

8:9 – for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden –

8:10 de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.

8:11 Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?

8:12 Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.

8:13 Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;

8:14 hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.

8:15 Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.

8:16 Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;

8:17 om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.

8:18 Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.

8:19 Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.

8:20 Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.

8:21 Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.

8:22 De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.