Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)
Job 13
[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
13:1 Job vil forsvare sin rett for Gud enda han kjenner hans makt og visdom like så godt som hans venner, som bare har reist falske beskyldninger mot ham, 1-5. Han refser dem fordi de har vært urettferdige mot ham ved å ta parti for Gud, som dog gjennemskuer deres ferd og vil straffe dem, 6-12. Han vil rettferdiggjøre sig for Gud om det så skulde koste ham hans liv, og er i sin uskyldighet forvisset om at det vil lykkes, bare Gud vil ta hans plage fra ham og ikke forferde ham med sin maiestet, 13-22. Han spør Gud hvad han har syndet, siden han således forfølger et skrøpelig menneske, 23-28.
13:1 Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.
13:2 Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.
13:3 Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.
13:4 Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.
13:5 Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.
13:6 Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!
13:7 Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?
13:8 Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?
13:9 Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?
13:10 Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.
13:11 Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?
13:12 Eders tankesprog er askesprog; eders skanser* blir til skanser av ler. # <* d.e. bevisgrunner.>
13:13 Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!
13:14 Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner*? Jeg vil legge mitt liv i min hånd**. # <* søke å redde mitt liv.> # <** sette det på spill.>
13:15 Se, han vil drepe mig – jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.
13:16 Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.
13:17 Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!
13:18 Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.
13:19 Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.
13:20 Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:
13:21 Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!
13:22 Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!
13:23 Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!
13:24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?
13:25 Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? –
13:26 siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger
13:27 og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,
13:28 og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.