Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Job 38

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]

38:1 Efterat Elihu har sluttet sin tale, åpenbarer Herren selv sig for Job i et uvær. Han forelegger ham en rekke spørsmål om skapningen for å få ham til å erkjenne i ydmykhet hvor uvitende han er, og hvor uforstandig det derfor er av ham å ville mestre Gud. Han spør ham således først hvorledes den livløse natur er skapt og innrettet, hvorledes jorden er blitt til, hvorledes det er med havets grenser, morgenlysets utbredelse over jorden, havets kilder og dødsrikets porter, lysets og mørkets boliger, sneens og haglets forrådskammer, lysets og vindens, regnets og tordenens veier, regnets, duggens, isens og rimets oprinnelse, stjernene, himmelens lover, skyene, lynene, 1-38.

38:1 Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:

38:2 Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?

38:3 Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.

38:4 Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!

38:5 Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?

38:6 Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,

38:7 mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?

38:8 Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,

38:9 da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp

38:10 og merket av en grense for det og satte bom og dører

38:11 og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?

38:12 Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,

38:13 forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?

38:14 Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,

38:15 og de ugudelige unddras sitt lys*, og den løftede arm knuses. # <* d.e. mørket; JBS 24, 17.>

38:16 Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?

38:17 Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?

38:18 Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!

38:19 Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket – hvor er dets sted,

38:20 så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?

38:21 Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.

38:22 Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,

38:23 som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?

38:24 Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?

38:25 Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen

38:26 for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,

38:27 for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?

38:28 Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?

38:29 Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim – hvem fødte det?

38:30 Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.

38:31 Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?

38:32 Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger* – kan du styre deres gang? # <* JBS 9, 9.>

38:33 Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?

38:34 Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?

38:35 Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?

38:36 Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?

38:37 Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker – hvem heller vannet ut av dem,

38:38 når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?