Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)
Job 22
[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
22:1 Elifas svarer Job at Gud ikke kan ha straffet ham for sin egen skyld; han har jo ikke noget gagn av at et menneske er rettferdig. Like så litt kan han ha straffet ham for hans gudfryktighets skyld. Årsaken til hans lidelse kan alene være hans mange og store synder; han har i sin havesyke undertrykt de ulykkelige og vært ubarmhjertig mot de fattige, 1-10. Job bør tenke på den straff som alt har rammet ham, og ikke øke sin brøde ved å nekte Guds verdensstyrelse, således som de ugudelige i oldtiden gjorde, de som Gud for deres ugudelighets og utakknemlighets skyld har tilintetgjort til fryd for de rettferdige som de hadde undertrykt, 11-20. Da skal Gud bli hans rikdom, hans lyst og glede, høre hans bønner og la alt lykkes for ham; skulde han da enn stundom bli nedbøid, så skal han dog atter bli opløftet; ja, han skal endog med sin forbønn redde den skyldige fra straff, 21-30.
22:1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
22:2 Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare sig selv gagner den forstandige.
22:3 Er det til nogen nytte for den Allmektige at du er rettferdig, eller til nogen vinning at du vandrer ulastelig?
22:4 Er det for din gudsfrykts skyld han refser dig eller går i rette med dig?
22:5 Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?
22:6 Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne.
22:7 Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.
22:8 Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det.
22:9 Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.
22:10 Derfor er det snarer rundt omkring dig, og en hastig redsel forferder dig.
22:11 Eller ser du ikke mørket og den vannflom som dekker dig?
22:12 Er ikke Gud høi som himmelen? Og se de øverste stjerner, hvor høit de står!
22:13 Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket?
22:14 Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.
22:15 Vil du følge den sti som syndens menn vandret på i de gamle dager,
22:16 de som blev bortrykket før tiden, og under hvis føtter grunnen fløt bort som en strøm,
22:17 de menn som sa til Gud: Vik fra oss, og som spurte hvad den Allmektige vel skulde kunne gjøre for dem,
22:18 enda han hadde fylt deres hus med det som var godt? – Men de ugudeliges tanker er lang fra mine tanker. –
22:19 De rettferdige så det* og gledet sig, og de uskyldige spottet dem: # <* JBS 22, 16.>
22:20 Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.
22:21 Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig.
22:22 Ta imot lærdom av hans munn og legg dig hans ord på hjerte!
22:23 Vender du om til den Allmektige, da skal din lykke bli bygget op igjen; men du må få urett bort fra dine telt.
22:24 Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blandt bekkenes stener!
22:25 Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig,
22:26 for da skal du glede dig i den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.
22:27 Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter,
22:28 og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys;
22:29 når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned;
22:30 han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet*. # <* når du beder for ham. 1TI 2, 8. JAK 5 16.>