Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Job 33

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]

33:1 Elihu opfordrer Job til å lytte til hans likefremme og opriktige ord og svare ham hvis han kan; han kan trygt ta til gjenmæle mot ham, da også han bare er et menneske, 1-7. Job har sagt at han er ren og uten brøde, og at Gud uten grunn forfølger ham som en fiende; i dette har han ikke rett; Gud er for stor til å gå frem som menneskene gjør, 8-12. Like så uriktig er det av ham å gå i rette med Gud, for Gud svarer ikke på en sådan tiltale; han taler til menneskene på helt andre måter og, om det er nødvendig, mere enn én gang, 13. 14. Han advarer dem ved drømmer for å dra dem bort fra deres onde gjerninger og frelse dem fra undergang, 15-18. Han tukter dem ved smertelige og livsfarlige sykdommer, 19-22. Når da en engel leder mennesket til omvendelse, forbarmer Gud sig over ham og gir ham hans sundhet og ungdomskraft igjen; han står atter i nåde hos Gud og bekjenner for menneskene sin synd og den frelse som er blitt ham til del, 23-28. Alt dette gjør Gud gang på gang for å frelse menneskene fra undergang, 29. 30. Elihu opfordrer atter Job til å lytte til hans ord eller, om han kan, gjendrive hvad han har sagt, 31-33.

33:1 Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!

33:2 Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.

33:3 Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.

33:4 Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.

33:5 Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!

33:6 Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.

33:7 Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.

33:8 Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:

33:9 Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;

33:10 men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;

33:11 han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.

33:12 Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.

33:13 Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.

33:14 Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.

33:15 I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,

33:16 da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,

33:17 for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,

33:18 for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.

33:19 Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.

33:20 Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.

33:21 Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;

33:22 hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.

33:23 Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,

33:24 da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.

33:25 Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.

33:26 Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.

33:27 Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;

33:28 han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.

33:29 Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann

33:30 for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.

33:31 Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.

33:32 Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.

33:33 Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.