Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Job 21

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]

21:1 Job ber sine venner nøie å legge merke til hvad han nu vil si dem; han vil forelegge dem noget som vil forferde dem og få dem til å ophøre med å håne ham som en ugudelig på grunn av hans ulykke, noget som han selv ikke kan tenke på uten redsel, 1-6. Hvad kommer det av at de ugudelige så ofte lever herlig og i glede alle sine dager og til sist får en lett og smertefri død, 7-15. Vil vennene innvende at de ugudelige dog ikke er herrer over sin lykke, så må han svare at de dog bare sjelden går til grunne, 16-18. Vil de fremdeles innvende at Gud dog straffer de ugudeliges synd på deres barn, så må han svare at straffen burde ramme dem selv, idet de ikke bryr sig om hvorledes det vil gå deres barn, 19-21. Enhver som ikke vil være klokere enn Gud, må vedgå at av to mennesker ofte den ene, den ugudelige, lever lykkelig like til sin død, mens den andre, den gudfryktige, aldri har smakt noget godt, og at de i døden begge får samme lodd, 22-26. Bare for å kunne erklære Job for ugudelig påstår vennene mot all erfaring at den onde alltid går til grunne; tvert imot blir han ofte spart på ulykkens dag, og ingen våger å foreholde ham hans urettferdighet; selv i døden viser folk ham ære, og han hviler søtt i sin grav, 27-33, Vennenes tale er derfor både trøstesløs og troløs, 34.

21:1 Da tok Job til orde og sa:

21:2 Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!

21:3 Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.

21:4 Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?

21:5 Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!

21:6 Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.

21:7 Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?

21:8 De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.

21:9 Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.

21:10 Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.

21:11 De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.

21:12 De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.

21:13 De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket.

21:14 Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.

21:15 Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?

21:16 Ja*, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. – **De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker. # <* vil I si.> # <** Her begynner Jobs svar.>

21:17 Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?

21:18 Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?

21:19 Men Gud* gjemmer hans straff til hans barn. – **Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det. # <* vil I si.> # <** Dette er Jobs svar.>

21:20 Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.

21:21 For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?

21:22 Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste*? # <* d.e. englene.>

21:23 Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;

21:24 hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.

21:25 Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.

21:26 Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.

21:27 Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;

21:28 for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?

21:29 Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,

21:30 at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.

21:31 Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?

21:32 Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.

21:33 Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.

21:34 Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.