Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 2

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

2:1 Jordens folk og konger gjør forgjeves oprør imot Herrens salvede (Messias, Kristus), 1-3. Herren ler av dem og foreholder dem i vrede at han selv har innsatt ham til konge, 4-6. Den salvede forkynner at Herren har gjort ham til sin sønn og gitt ham all makt over jorden, 7-9. Oprørerne formanes derfor til å underkaste sig ham, 10-12.

2:1 Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?

2:2 Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:

2:3 La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!

2:4 Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.

2:5 Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:

2:6 Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!

2:7 Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.

2:8 Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.

2:9 Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.

2:10 Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!

2:11 Tjen Herren med frykt og juble med beven!

2:12 Kyss* Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham**. # <* d.e. hyld, 1SA 10, 1.> # <** SLM 34, 9; 84, 13.>

Webnet77.com