Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 56

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

56:1 Hårdt trengt av sine mange fiender beder David Gud om nåde og hjelp mot dem og uttaler sin på hans ord byggede faste forvissning om å bli bønnhørt, 2-5. Han skildrer sine fienders ondskap, som uavlatelig baktaler ham og står ham efter livet, og beder Gud ødelegge dem, en bønn han bygger på Guds kjennskap til hans lidelser og kjærlige omsorg for ham, 6-9. Fullt forvisset om bønnhørelse priser han jublende Guds ord, som har gitt ham denne forvissning, og lover å ville takke Gud for den frelse han i troen allerede ser inntrådt, 10-14.

56:1 Til sangmesteren; efter “Den målløse due på de fjerne steder”*; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat**. # <* kanskje melodien.> # <** 1SA 21, 10 fg.>

56:2 Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.

56:3 Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.

56:4 På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.

56:5 Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?

56:6 Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.

56:7 De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.

56:8 Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!

56:9 Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?

56:10 Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.

56:11 Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.

56:12 Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?

56:13 På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.

56:14 For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.