Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

 

Psalms 7

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

7:1 David beder Herren om redning fra sine forfølgere, 2. 3; han vidner om sin uskyldighet, 4-6, og opfordrer ham som verdens dommer til å dømme mellem dem og ham, 7-10; han håper at dette vil skje til hans frelse og hans fienders undergang, 11-14, ser i ånden hvorledes de rammes av gjengjeldelsen, 15-17, og priser Herren for hans rettferdighet, 18.

7:1 En sjiggajon* av David, som han sang for Herren på grunn av benjaminitten Kus’ ord. # <* betydningen uviss, kanskje en sang som uttrykker sterk sinnsbevegelse.>

7:2 Herre min Gud! Til dig setter jeg min lit; frels mig fra alle mine forfølgere og redd mig,

7:3 forat ikke fienden skal sønderrive min sjel som en løve, sønderbryte, og det er ingen som redder!

7:4 Herre min Gud! Dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender,

7:5 dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som holdt fred med mig, eller plyndret den som var min fiende uten årsak,

7:6 så la fienden forfølge min sjel og innhente den og trå mitt liv til jorden og legge min ære* i støvet. Sela. # <* d.e. sjel.>

7:7 Stå op, Herre, i din vrede, reis dig mot mine fienders rasen og våkn op til min hjelp! Du har jo påbudt dom.

7:8 Og la folkeslagenes forsamling omringe dig, og vend tilbake over den til det høie!

7:9 Herren holder dom over folkene; døm mig, Herre, efter min rettferdighet og efter min uskyld, som er hos mig!

7:10 La dog de ugudeliges ondskap få ende og den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud.

7:11 Mitt skjold er hos Gud, som frelser de opriktige av hjertet.

7:12 Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag.

7:13 Dersom han* ikke vender om, så hvesser han** sitt sverd, spenner sin bue og gjør den ferdig # <* den ugudelige.> # <** Gud.>

7:14 og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende.

7:15 Se, han* er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn. # <* den ugudelige.>

7:16 En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på.

7:17 Den ulykke han gikk og tenkte på, faller tilbake på hans hode, og over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne.

7:18 Jeg vil prise Herren efter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, den Høiestes navn.