Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 77

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

77:1 Israels folk, i hvis navn sangeren taler, vil med fast fortrøstning påkalle Gud, 2. I sin store nød fristes det av tvil om Guds nåde, 3-10, men idet den tanke opstår hos det at dets lidelser er tilskikkelser fra Herren, som det må bære så lenge de varer, søker det trøst i de store nådegjerninger Herren i fordums tid har gjort imot det, 11-21.

77:1 Til sangmesteren, for Jedutun*; av Asaf; en salme. # <* SLM 62, 1.>

77:2 Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

77:3 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

77:4 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela.

77:5 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

77:6 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

77:7 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

77:8 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

77:9 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

77:10 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.

77:11 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

77:12 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

77:13 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

77:14 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

77:15 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

77:16 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.

77:17 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

77:18 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

77:19 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

77:20 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

77:21 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses’ og Arons hånd.