Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)
Psalms 89
[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]
89:1 Etan priser Herren for hans store miskunnhet og trofasthet, især den han har vist ved de løfter han har gitt David, 2-5. Han priser dernæst også Herrens allmakt, som i forening med hans nåde og trofasthet gjør Israel til et lykkelig folk og forvisser om opfyllelsen av hans løfter, 6-19, og gir så en utførlig fremstilling av disse løfters innhold, 20-38. Han klager over de store trengsler Herren nu har latt komme over Davids ætt og Israels folk, så det ser ut som om han ikke vilde holde sine løfter, 39-46, og slutter med bønn om at han vil opfylle disse og frelse sitt folk, 47-52.
89:1 En læresalme av Etan, esrahitten.
89:2 Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.
89:3 For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.
89:4 [Du sier:] Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:
89:5 Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela.
89:6 Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.
89:7 For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,
89:8 en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?
89:9 Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.
89:10 Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.
89:11 Du har sønderknust Rahab* som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender. # <* SLM 87, 4.>
89:12 Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det – du har grunnfestet dem;
89:13 nord og syd – du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
89:14 Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.
89:15 Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.
89:16 Salig er det folk som kjenner til jubel*; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre. # <* nemlig over Herren, sin konge.>
89:17 I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.
89:18 For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.
89:19 For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.
89:20 Dengang* talte du i et syn til dine fromme** og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket. # <* SLM 89, 4. 5.> # <** Guds folk.>
89:21 Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.
89:22 Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.
89:23 Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.
89:24 Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.
89:25 Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.
89:26 Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.
89:27 Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.
89:28 Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.
89:29 Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.
89:30 Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.
89:31 Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,
89:32 dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,
89:33 da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.
89:34 Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;
89:35 jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.
89:36 Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:
89:37 Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.
89:38 Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. Sela.
89:39 Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.
89:40 Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.
89:41 Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.
89:42 Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.
89:43 Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.
89:44 Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.
89:45 Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.
89:46 Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela.
89:47 Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?
89:48 Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!
89:49 Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? Sela.
89:50 Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?
89:51 Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,
89:52 at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!
89:53 Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.