Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 55

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

55:1 David beder Gud om frelse fra ugudelige fiender, som truer ham med undergang, så han er full av angst og ønsker å kunne fly til et ensomt sted, 2-9. Han skildrer den forferdelige ugudelighet som hersker i byen og især viser sig i at en av hans nærmeste venner er blitt hans bitreste fiende, og beder Gud straffe de ugudelige, 10-16. Han vil vedbli å rope til Gud, som i sin rettferdighet visselig vil frelse ham og ødelegge hans mange falske, troløse, forherdede fiender, 17-24.

55:1 Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David.

55:2 Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!

55:3 Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,

55:4 for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.

55:5 Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.

55:6 Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.

55:7 Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.

55:8 Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. Sela.

55:9 Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.

55:10 Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.

55:11 Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.

55:12 Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.

55:13 For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;

55:14 men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning –

55:15 vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.

55:16 Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte.

55:17 Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.

55:18 Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.

55:19 Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.

55:20 Gud skal høre og svare* dem – han troner jo fra fordums tid, sela – dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud. # <* d.e. straffe.>

55:21 Han* legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt. # <* SLM 55, 13. 14.>

55:22 Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.

55:23 Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.

55:24 Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.