Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 61

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

61:1 I landflyktighet og stor nød beder David Gud frelse ham og føre ham tilbake til helligdommen, og han støtter denne bønn til den nåde Gud tidligere har vist ham, og de løfter han har gitt ham, 2-6. Han er forvisset om at Gud vil opfylle disse løfter på ham og hans ætt, beder herom og lover å prise Gud for hans frelse, 7-9. De løfter som her tales om, er til sist opfylt i Messias, i hvem Davids ætt har nådd sitt høidepunkt.

61:1 Til sangmesteren, på strengelek; av David.

61:2 Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn!

61:3 Fra jordens ende roper jeg til dig, mens mitt hjerte vansmekter; før mig på en klippe, som ellers blir mig for høi!

61:4 For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn imot fienden.

61:5 La mig bo i ditt telt i all evighet, la mig finne ly i dine vingers skjul! Sela.

61:6 For du, Gud, har hørt på mine løfter, du har gitt mig arv med dem som frykter ditt navn.

61:7 Du vil legge dager til kongens dager, hans år skal være som slekt efter slekt,

61:8 han skal trone evindelig for Guds åsyn; sett miskunnhet og trofasthet til å bevare ham!

61:9 Så vil jeg lovsynge ditt navn til evig tid, forat jeg kan innfri mine løfter dag efter dag.