Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 88

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

88:1 Heman beder Herren, sin frelses Gud, om redning av sin store elendighet, 2-10. Han foreholder Herren at han umulig kan overlate dem som tror på ham, til døden, 11-13, og slutter så med gjentatt bønn og skildring av sin store jammer, 14-19. – Heman er her, likesom David i salm. 31 og 38, et forbillede på den lidende Messias.

88:1 En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot*; en læresalme av Heman, esrahitten. # <* meningen uviss.>

88:2 Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.

88:3 La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!

88:4 For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket.

88:5 Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,

88:6 frigitt* som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd. # <* d.e. ikke lenger stående i din tjeneste.>

88:7 Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.

88:8 Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. Sela.

88:9 Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.

88:10 Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.

88:11 Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? Sela.

88:12 Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?

88:13 Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?

88:14 Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.

88:15 Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?

88:16 Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.

88:17 Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.

88:18 De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.

88:19 Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.