Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 147

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

147:1 Israel skal prise Herren fordi han, skapningens allmektige Herre og alle sine skapningers kjærlige forsørger, i sin store nåde har gjenopreist det av dets fall, velsignet det og gitt det sin lov, 1-20.

147:1 Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.

147:2 Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.

147:3 Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.

147:4 Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.

147:5 Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.

147:6 Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.

147:7 Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,

147:8 ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!

147:9 Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.

147:10 Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.

147:11 Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.

147:12 Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!

147:13 For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.

147:14 Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.

147:15 Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.

147:16 Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.

147:17 Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?

147:18 Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.

147:19 Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;

147:20 så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover* kjenner de ikke. Halleluja! # <* d.e. Guds lover.>