Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 118

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

118:1 Israel skal prise Herren fordi han i sin miskunnhet har frelst det, da det i sin nød ropte til ham om hjelp, 1-5. Folket uttaler sin faste tillit til ham og sin forvissning om at det ved hans hjelp vil seire over hele den fiendtlige verden som omgir det, 6-12. Den har villet få det til å falle, men han har efter å ha tuktet folket frelst det ved sin allmektige kraft, og derved fylt det med jubel og forvisset det om at det aldri skal gå til grunne, 13-18. Israel vil nu prise ham i helligdommen for hans frelse, hvorved han har forvisset det om det nådens under at Israel, dette av hedningene så dypt foraktede folk, skal bli gudsrikets hovedhjørnesten, 19-24. Israel slutter med bønn og med gjentatt lovprisning, 25-29. – Den spådom som ligger i folkets forvissning om å skulle bli gudsrikets hovedhjørnesten, er opfylt i Kristus (MTT 21, 42. APO 4, 11. Efes. 2, 20. 1PE. 2. 7).

118:1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig!

118:2 Israel sie: Hans miskunnhet varer evindelig!

118:3 Arons hus sie: Hans miskunnhet varer evindelig!

118:4 De som frykter Herren, sie: Hans miskunnhet varer evindelig!

118:5 Ut av trengselen kalte jeg på Herren; Herren svarte mig og førte mig ut i fritt rum.

118:6 Herren er med mig, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske gjøre mig?

118:7 Herren er med mig, den som hjelper mig, og jeg skal se med lyst på dem som hater mig.

118:8 Det er bedre å sette sin lit til Herren enn å stole på mennesker.

118:9 Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på fyrster.

118:10 Alle hedninger omringer mig; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned.

118:11 De omgir mig, ja, de omringer mig; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned.

118:12 De omgir mig som bier, de slukner som ild i tornebusker; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned.

118:13 Hårdt støtte du* mig forat jeg skulde falle; men Herren hjalp mig. # <* min fiende.>

118:14 Herren er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse.

118:15 Det høres fryderop om frelse i de rettferdiges telt; Herrens høire hånd gjør storverk.

118:16 Herrens høire hånd ophøier, Herrens høire hånd gjør storverk.

118:17 Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle Herrens gjerninger.

118:18 Hårdt tuktet Herren mig, men til døden overgav han mig ikke.

118:19 Lukk op rettferdighets porter for mig! Jeg vil gå inn gjennem dem, jeg vil prise Herren.

118:20 Dette er Herrens port; de rettferdige skal gå inn gjennem den.

118:21 Jeg vil prise dig fordi du svarte mig og blev mig til frelse.

118:22 Den sten som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnesten.

118:23 Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øine.

118:24 Dette er dagen som Herren har gjort; la oss fryde oss og glede oss på den!

118:25 Å Herre, frels dog! Å Herre, la det dog lykkes!

118:26 Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Vi velsigner eder fra Herrens hus.

118:27 Herren er Gud, og han lot det bli lyst for oss. Bind høitidsofferet med rep like inn til alterets horn!

118:28 Du er min Gud, og jeg vil love dig, min Gud, jeg vil ophøie dig.

118:29 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.