Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 107

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

107:1 Efterat sangeren har formant Israel til å love og takke Herren fordi han har utfridd dem av deres fienders hånd og ført dem tilbake til deres land, 1-3, skildrer han deres tidligere elendighet og frelsen fra den under forskjellige billeder med stadig gjentagelse av sin formaning; de ligner sultne folk som vanket om i ørkenen, men nu er ført til en by å bo i, 4-9, fengslede som er satt i frihet, 10-16, dødssyke som er helbredet, 17-22, omtumlede på havet som er kommet i havn, 23-32. Deres fiender er gått til grunne, de selv derimot velsignet med de rikeste velsignelser til glede for de rettferdige og til ydmykelse for alle ugudelige, 33-42. Han slutter med formaning til å akte på Herrens store nåde, 43.

107:1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.

107:2 Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,

107:3 og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.

107:4 De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.

107:5 De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.

107:6 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,

107:7 og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.

107:8 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

107:9 for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.

107:10 De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,

107:11 fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.

107:12 Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.

107:13 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.

107:14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.

107:15 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

107:16 for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.

107:17 De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;

107:18 deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.

107:19 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.

107:20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.

107:21 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

107:22 og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.

107:23 De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,

107:24 de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.

107:25 Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.

107:26 De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.

107:27 De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.

107:28 Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.

107:29 Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.

107:30 Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.

107:31 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn

107:32 og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.

107:33 Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,

107:34 et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.

107:35 Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder*. # <* nemlig: for det frelste Israel.>

107:36 Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.

107:37 Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.

107:38 Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.

107:39 Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.

107:40 Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,

107:41 han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.

107:42 De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.

107:43 Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!