Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 73

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

73:1 Asaf uttaler sin faste tro på at Gud er god imot sine, 1. Han bekjenner å ha vaklet i denne sin tro da han så de ugudeliges store lykke i verden, 2-12, mens han selv med all sin fromhet stadig var hjemsøkt av lidelser, 13. 14. Dette var ham en pinefull gåte, som han i stillhet grundet på, 15. 16, inntil den blev løst for ham da han fikk se at den ugudeliges lykke tar ende med forferdelse, 17-20. Han ser nu i sin tidligere tvil bare dårskap, og lover fra nu av å holde fast ved Gud, som ikke har latt ham falle, og som også i fremtiden skal lede ham og til sist opta ham i herlighet, 21-24. Han priser Gud som sitt eneste gode, som han enn ikke i døden vil slippe, idet de som forlater Gud, vil gå til grunne, mens han ved å holde sig nær til ham skal komme til å love og prise ham, 25-28.

73:1 En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.

73:2 Men jeg – nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.

73:3 For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.

73:4 For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.

73:5 De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.

73:6 Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.

73:7 Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.

73:8 De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.

73:9 De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.

73:10 Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig*. # <* d.e. de nyter stor lykke.>

73:11 Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?

73:12 Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.

73:13 Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;

73:14 jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.

73:15 Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således*, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt. # <* SLM 73, 13. 14.>

73:16 Og jeg tenkte efter for å forstå dette*; det var en plage i mine øine # <* SLM 73, 3-14.>

73:17 – inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.

73:18 Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.

73:19 Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.

73:20 Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.

73:21 Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,

73:22 da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.

73:23 Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.

73:24 Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.

73:25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.

73:26 Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.

73:27 For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor*. # <* d.e. i utroskap bryter pakten med dig.>

73:28 Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.

Webnet77.com