Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 90

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

90:1 Moses priser Guds trofasthet, evighet og uforanderlighet, 1. 2. Han klager over at menneskelivet, målt med Guds målestokk, er så kortvarig og flyktig, 3-6. Han viser at årsaken dertil er Guds vrede over menneskenes synd, 7-10, og beder at Gud vil gi sine tjenere den forstand til å skjønne dette som de mangler, 11. 12. Han slutter med bønn om at Gud efter de lange og tunge lidelser han har tilskikket sitt folk, atter vil se i nåde til det, 13-17.

90:1 En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.

90:2 Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.

90:3 Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!

90:4 For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.

90:5 Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;

90:6 om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.

90:7 For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.

90:8 Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.

90:9 For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.

90:10 Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.

90:11 Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?

90:12 Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!

90:13 Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!

90:14 Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!

90:15 Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!

90:16 La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!

90:17 Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!