Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 22

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

22:1 Messias klager over at Gud, som dog har frelst fedrene så ofte de ropte til ham i sin nød, og som like fra hans barndom har vist sig å være hans Gud, nu har forlatt ham, skjønt han uavlatelig roper til ham og i sin jammerfulle tilstand endog er blitt til almindelig spott, 2-11. Omringet av grusomme fiender, som truer med å gjøre ende på hans liv og farer frem mot ham som om han allerede var død, beder han Gud snart komme ham til hjelp, 12-22. Forvisset om at Herren har hørt denne hans bønn, skildrer han sin frelses herlige og salige følger; både Israel og helningefolkene, både høie og lave, også de kommende slekter skal nyte dens frukter og tilbede og prise Herren for den, 23-32.

22:1 Til sangmesteren; efter “Morgenrødens hind”*; en salme av David. # <* sannsynligvis melodien.>

22:2 Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.

22:3 Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.

22:4 Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.

22:5 Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.

22:6 Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.

22:7 Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.

22:8 Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:

22:9 Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.

22:10 Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.

22:11 På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.

22:12 Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.

22:13 Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.

22:14 De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.

22:15 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.

22:16 Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.

22:17 For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.

22:18 Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.

22:19 De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.

22:20 Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!

22:21 Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste* fra hunders vold! # <* d.e. min sjel.>

22:22 Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn – du bønnhører mig!

22:23 Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.

22:24 I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!

22:25 For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.

22:26 Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.

22:27 De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!

22:28 Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.

22:29 For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.

22:30 Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.

22:31 Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.

22:32 De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.