Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 94

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

94:1 Sangeren beder Herren straffe sitt folks overmodige fiender, som undertrykker det, idet de mener at Herren ikke enser deres ferd, 1-7. Han refser de israelitters dårskap som deler denne fiendenes mening, 8-11, og priser dem salige som av Herren har lært å sette all sin lit til ham, som i sin tid skal ta sig av sitt folk, 12-15. Han uttaler til slutt sin faste tillit og fortrøstning til Herrens hjelp i all nød og fare og sin forvissning om at han vil tilintetgjøre alle hans fiender, 16-23.

94:1 Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!

94:2 Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!

94:3 Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?

94:4 De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.

94:5 Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.

94:6 Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.

94:7 Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.

94:8 Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?

94:9 Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?

94:10 Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?

94:11 Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.

94:12 Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov

94:13 for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.

94:14 For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;

94:15 for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.

94:16 Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?

94:17 Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.

94:18 Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!

94:19 Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.

94:20 Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?

94:21 De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.

94:22 Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.

94:23 Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.