Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 44

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

44:1 Israel bekjenner at Herren fordum har fordrevet hedningene fra det lovede land og gitt fedrene det, 2-4, og uttaler på grunn av denne hans store gjerning sin sikre forvissning om at det også nu og alltid skal overvinne alle sine fiender ved hans hjelp, 5-9. Han har dog nu overgitt sitt folk til dets fiender, som har slått dets hærer, plyndret dets land og ført mange av det i fangenskap, så det er blitt til spott for hedningefolkene, 10-17, og dette er skjedd enda det ikke har gjort sig skyldig i noget frafall; det har vært ham tro og lider altså for hans skyld, 18-23. Det beder ham derfor komme det til hjelp og utfri det av dets trengsel, 24-27.

44:1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.

44:2 Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.

44:3 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.

44:4 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.

44:5 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!

44:6 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.

44:7 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,

44:8 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.

44:9 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.

44:10 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.

44:11 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.

44:12 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.

44:13 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.

44:14 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.

44:15 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.

44:16 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,

44:17 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.

44:18 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.

44:19 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,

44:20 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.

44:21 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,

44:22 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.

44:23 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.

44:24 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!

44:25 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?

44:26 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.

44:27 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!