Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 74

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

74:1 Sangeren klager over Guds vedvarende vrede mot sitt folk, og beder ham komme det til hjelp mot dets fiender, som har ødelagt helligdommen, 1-3. Efter å ha skildret denne ødeleggelse, 4-9, gjentar han sin klage og sin bønn, som han støtter til at Gud jo fordum har frelst sitt folk ved kraftige gjerninger og er verdens allmektige skaper og herre, 10-17. Til slutt beder han Gud for sitt eget av fiendene hånede navns og for sitt lidende folks skyld å utfri det av deres hånd, 18-23.

74:1 En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?

74:2 Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!

74:3 Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.

74:4 Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.

74:5 Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.

74:6 Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.

74:7 De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.

74:8 De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.

74:9 Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.

74:10 Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?

74:11 Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!

74:12 Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.

74:13 Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.

74:14 Du sønderslo Leviatans* hoder, du gav den til føde for ørkenens folk. # <* d.e. et stort sjødyr.>

74:15 Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.

74:16 Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.

74:17 Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter – du har dannet dem.

74:18 Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!

74:19 Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!

74:20 Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.

74:21 La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!

74:22 Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!

74:23 Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!

Webnet77.com