Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)
Psalms 59
[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]
59:1 David beder Gud frelse ham fra blodgjerrige fiender, som uten hans skyld står ham efter livet, og dømme dem tillikemed verden, 2-6. Han er forvisset om at disse ugudelige skal komme i stor elendighet, mens Gud i sin nåde vil frelse ham, 7-11. Han beder Gud straffe deres baktalelser på en måte som er skikket til å gjøre et varig inntrykk på Guds folk og føre dem selv til å forstå at han er verdens herre, 12-14. Han uttaler atter sin forvissning om at de skal komme i stor elendighet, mens han skal prise Gud for hans nådige frelse, 15-18.
59:1 Til sangmesteren; “Forderv ikke”*; av David; en gyllen sang, da Saul sendte folk som tok vare på huset for å drepe ham**. # <* SLM 57, 1.> # <** 1SA 19, 11 fg.>
59:2 Fri mig fra mine fiender, min Gud, vern mig mot dem som reiser sig imot mig,
59:3 fri mig fra dem som gjør urett, og frels mig fra blodgjerrige menn!
59:4 For se, de lurer på mitt liv; sterke menn slår sig sammen imot mig, uten misgjerning og uten synd hos mig, Herre!
59:5 Uten brøde hos mig stormer de frem og stiller sig op; våkn op for å møte mig, og se til!
59:6 Ja du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, våkn op for å hjemsøke alle hedninger, vær ikke nådig imot nogen av de troløse nidinger! Sela.
59:7 De kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.
59:8 Se, det går en strøm av ord ut av deres munn; der er sverd på deres leber; for hvem hører det?
59:9 Men du, Herre, le, av dem, du spotter alle hedninger.
59:10 Mot hans* makt vil jeg bie på dig; for Gud er min borg. # <* den mektige fiendes.>
59:11 Min Gud vil komme mig i møte med sin miskunnhet, Gud vil la mig se med lyst på mine fiender.
59:12 Slå dem ikke ihjel, forat mitt folk ikke skal glemme det! La dem drive ustadig omkring ved din makt og styrt dem ned, du, vårt skjold, Herre!
59:13 Hvert ord på deres leber er en synd i deres munn; la dem så fanges i sitt overmot og for den forbannelses og løgns skyld som de fører i sin munn!
59:14 Gjør ende på dem i vrede, gjør ende på dem, så de ikke mere er til, og la dem vite at Gud er den som hersker i Jakob inntil jordens ender! Sela.
59:15 Og de kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.
59:16 De farer omkring efter mat; om de ikke blir mette, blir de således natten over.
59:17 Men jeg vil synge om din styrke, og jeg vil juble om morgenen over din miskunnhet; for du er min borg og min tilflukt den dag jeg er i nød.
59:18 Min styrke! For dig vil jeg synge; for Gud er min borg, min miskunnhets Gud.