Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 140

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

140:1 David klager over at ugudelige fiender ved list og vold søker å styrte ham i fordervelse, og beder Herren, som han i denne sin nød tar sin tilflukt til, å gjøre deres onde råd til intet og utfri ham av deres hånd, 2-9. Han uttaler sin forvissning om at Herren skal straffe hans ondskapsfulle forfølgere med undergang og hjelpe de undertrykte rettferdige til deres rett, så de kan prise ham og glede sig i hans samfund, 10-14.

140:1 Til sangmesteren; en salme av David.

140:2 Herre, fri mig ut fra onde mennesker, vokt mig for voldsmenn,

140:3 som tenker ondt ut i hjertet, som hver dag samler sig til krig!

140:4 De skjerper sin tunge som en slange, ormegift er under deres leber. Sela.

140:5 Bevar mig, Herre, for ugudeliges hender, vokt mig for voldsmenn, som tenker på å få mine føtter til fall!

140:6 Overmodige har lagt skjulte feller og rep for mig, de har utspent garn ved siden av veien, de har satt snarer for mig. Sela.

140:7 Jeg sier til Herren: Du er min Gud; vend øret, Herre, til mine inderlige bønners røst!

140:8 Herren, Israels Gud, er min frelses styrke; du dekker mitt hode på rustningens dag.

140:9 Herre, gi ikke den ugudelige hvad han attrår, la ikke hans onde råd få fremgang! De vilde da ophøie sig. Sela.

140:10 Over deres hoder som omgir mig, skal den ulykke komme som deres leber volder.

140:11 Der skal rystes glør ut over dem; i ilden skal han styrte dem, i dype vann, så de ikke skal reise sig.

140:12 En munnkåt mann skal ikke bli stående i landet; den mann som gjør ugudelig vold, ham skal han jage med slag på slag.

140:13 Jeg vet at Herren gir den elendige rett, de fattige rettferdighet.

140:14 Ja, de rettferdige skal prise ditt navn, de opriktige skal bo for ditt åsyn.