Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 5

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

5:1 David beder Herren høre hans bønn, forvisset om at han som ikke tåler de ugudelige i sitt samfund, nådig vil gi ham adgang dertil, 2-8. Han beder Herren bevare ham for den undergang som hans ugudelige fiender truer ham med, og la dem selv gå til grunne for sine mange misgjerningers skyld, 9-11. Da skal alle gudfryktige glede sig, 12. 13.

5:1 Til sangmesteren, til Nehilot*; en salme av David. # <* rimeligvis bleseinstrumenter.>

5:2 Vend øret til mine ord, Herre, akt på min tanke!

5:3 Merk på mitt klagerop, min konge og min Gud! For til dig beder jeg.

5:4 Herre, årle høre du min røst! Årle legger jeg min sak frem for dig og venter.

5:5 For du er ikke en Gud som har behag i ugudelighet; den onde får ikke bo hos dig.

5:6 Overmodige får ikke stå frem for dine øine; du hater alle dem som gjør urett.

5:7 Du lar dem som taler løgn, gå til grunne; den blodgjerrige og falske mann er en vederstyggelighet for Herren.

5:8 Men jeg går ved din megen miskunn inn i ditt hus, jeg kaster mig ned foran ditt hellige tempel i din frykt.

5:9 Herre, led mig ved din rettferdighet for mine motstanderes skyld, gjør din vei jevn for mitt åsyn!

5:10 For det er ikke sannhet i deres munn; deres indre er fordervelse, deres strupe en åpen grav; sin tunge gjør de glatt.

5:11 Døm dem skyldige, Gud! La dem falle for sine råds skyld, styrt dem ned for deres mange misgjerninger! For de er gjenstridige mot dig.

5:12 Da skal alle de som tar sin tilflukt til dig, glede sig; til evig tid skal de juble, og du skal verne om dem; og de som elsker ditt navn, skal fryde sig i dig.

5:13 For du velsigner den rettferdige, Herre! Som med et skjold dekker du ham med nåde.