Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 116

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

116:1 Sangeren vidner at han elsker Herren og alltid vil påkalle ham, fordi han, den nådige og barmhjertige Gud, har frelst ham da han i dypeste nød og angst ropte til ham om hjelp, så han nu kan være rolig og trøstig, 1-9. Han forteller så hvorledes han i sin store elendighet og angst opgav all tillit til mennesker og alene satte sin lit til Herren, 10. 11, og taler til slutt om hvorledes han for hele menighetens åsyn vil takke ham for den store frelse som er blitt ham til del, 12-19.

116:1 Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner.

116:2 For han har bøiet sitt øre til mig, og alle mine dager vil jeg påkalle ham.

116:3 Dødens rep hadde omspent mig, og dødsrikets angster hadde funnet mig; nød og sorg fant jeg.

116:4 Men jeg påkalte Herrens navn: Akk Herre, frels min sjel!

116:5 Herren er nådig og rettferdig, og vår Gud er barmhjertig.

116:6 Herren verner de enfoldige; jeg var elendig, og han frelste mig.

116:7 Kom igjen, min sjel, til din ro! For Herren har gjort vel imot dig.

116:8 For du fridde min sjel fra døden, mitt øie fra gråt, min fot fra fall.

116:9 Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land.

116:10 Jeg trodde, for jeg talte; jeg var såre plaget.

116:11 Jeg sa i min angst: Hvert menneske er en løgner.

116:12 Hvormed skal jeg gjengjelde Herren alle hans velgjerninger imot mig?

116:13 Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn.

116:14 Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine.

116:15 Kostelig i Herrens øine er hans frommes død.

116:16 Akk Herre! Jeg er jo din tjener, jeg er din tjener, din tjenerinnes sønn; du har løst mine bånd.

116:17 Dig vil jeg ofre takkoffer, og Herrens navn vil jeg påkalle.

116:18 Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine,

116:19 i forgårdene til Herrens hus, midt i dig, Jerusalem. Halleluja!