Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 105

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

105:1 Sangeren byder Israel å love og prise Herren for alt det han har gjort imot det, 1-6. Han har alltid kommet den pakt i hu han gjorde med de hellige fedre, 7-12, opholdt disse under alle farer, 13-15, under sin nådige førelse latt Jakob og hans slekt dra til Egypten, 16-23, ført folket ut derfra efter mange under, 24-38, ledsaget det med mange undergjerninger gjennem ørkenen og ført det inn i Kana’an, 39-45.

105:1 Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!

105:2 Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!

105:3 Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!

105:4 Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!

105:5 Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,

105:6 I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!

105:7 Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.

105:8 Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,

105:9 den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;

105:10 og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,

105:11 idet han sa: Dig vil jeg gi Kana’ans land til arvelodd.

105:12 Da de var en liten flokk, få og fremmede der,

105:13 og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,

105:14 tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:

105:15 Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!

105:16 Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød*. # <* JES 3, 1.>

105:17 Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.

105:18 De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern*, # <* d.e. hans lenker voldte hans sjel bitter smerte.>

105:19 inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.

105:20 Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.

105:21 Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,

105:22 forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.

105:23 Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.

105:24 Og han* gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere. # <* Gud.>

105:25 Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.

105:26 Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.

105:27 De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.

105:28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.

105:29 Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.

105:30 Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.

105:31 Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.

105:32 Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,

105:33 og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.

105:34 Han talte, og det kom gresshopper og gnagere* uten tall, # <* d.e. gresshopper.>

105:35 og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.

105:36 Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.

105:37 Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.

105:38 Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.

105:39 Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.

105:40 De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.

105:41 Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.

105:42 For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,

105:43 og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,

105:44 og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,

105:45 forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!