Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 60

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

60:1 David beder Gud, som har sendt sitt folk store trengsler, nu komme det til hjelp; han har jo gitt det løfte at det alltid skal eie landet og overvinne nabofolkene, 3-10. På grunn av dette løfte uttaler han sin forvissning om at det forestående krigstog mot Edom ved Guds hjelp, som folket alene stoler på, skal få et lykkelig utfall, 11-14.

60:1 Til sangmesteren; efter Sjusjan edut*; en gyllen sang av David til å læres, # <* sannsynligvis melodien.>

60:2 da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen.

60:3 Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!

60:4 Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!

60:5 Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.

60:6 Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. Sela.

60:7 Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!

60:8 Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.

60:9 Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra’im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.

60:10 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!

60:11 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?

60:12 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?

60:13 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!

60:14 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.