Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 144

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

144:1 David priser Herren fordi han er hans styrke og vern og tar sig av det usle og forgjengelige menneske, 1-4. Han beder ham ved sin allmakt utfri ham av hans ugudelige hedenske fienders vold, 5-8. I forvissning om at hans bønn vil bli opfylt, lover han å prise Herren for hans frelse, 9. 10. Til slutt gjentar han sin bønn om at Herren må frelse ham, forat all timelig velsignelse må bli hans folk til del, 11-15.

144:1 Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,

144:2 min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.

144:3 Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!

144:4 Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.

144:5 Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!

144:6 La lynet lyne og spred dem*, send dine piler og skrem dem! # <* fiendene.>

144:7 Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,

144:8 de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.

144:9 Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,

144:10 du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.

144:11 Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,

144:12 forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,

144:13 forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,

144:14 at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.

144:15 Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.