Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 19

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

19:1 Efterat David har skildret hvorledes himmelen, navnlig solen, uavlatelig forkynner Guds ære over den hele jord, 2-7, taler han om denne herlige Guds lov, den åndelige sol, og skildrer dens herlige egenskaper og kraftige virkninger, 8-11. For å kunne opnå den lønn loven tilsier dem som holder den, beder han Herren kjenne ham fri for uvitterlige og bevare ham for vitterlige overtredelser av den, 12-14. Han slutter med bønn om at Herren med velbehag vil ta imot hvad han her har fremført, 15. Deri at himmelen forkynner Guds ære over den hele jord, ligger et løfte om evangeliets kunngjørelse over hele jorden. (Rom. 10, 18).

19:1 Til sangmesteren; en salme av David.

19:2 Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning.

19:3 Den ene dag lar sin tale utstrømme til den annen, og den ene natt forkynner den annen sin kunnskap.

19:4 Der er ei tale, der er ei ord, ei høres deres* røst. # <* himlenes.>

19:5 Over all jorden utgår deres målesnor*, og til jorderikes ende deres ord; for solen har han satt et telt på dem. # <* hele jorden er deres forkynnelses område.>

19:6 Og den er som en brudgom som går ut av sitt brudekammer; den gleder sig som en helt til å løpe sin bane.

19:7 Fra himmelens ende er dens utgang, og dens omløp inntil dens ende, og intet er skjult for dens hete.

19:8 Herrens lov er fullkommen, den vederkveger sjelen; Herrens vidnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis;

19:9 Herrens befalinger er rette, de gleder hjertet; Herrens bud er rent, det oplyser øinene;

19:10 Herrens frykt er ren, den står fast evindelig; Herrens lover er sannhet, de er rettferdige alle tilsammen.

19:11 De er kosteligere enn gull, ja fint gull i mengde, og søtere enn honning, ja honning som drypper av kakene.

19:12 Også din tjener blir påminnet ved dem; den som holder dem, har stor lønn.

19:13 Hvem merker hvor ofte han feiler? Forlat mig mine lønnlige synder!

19:14 Bevar også din tjener fra skammelige synder, la dem ei herske over mig! Så blir jeg ulastelig og uten skyld for store overtredelser.

19:15 La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, min klippe og min gjenløser!