Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 135

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

135:1 Sangeren byder Herrens tjenere, Israels folk, å prise ham, 1-4, for den storhet og makt som han både åpenbarer i skapningen og i fordums dager har åpenbaret i sine dommer over sitt folks fiender, 5-12. Han uttaler sin forvissning om at Herren, som alltid er den samme, også i fremtiden vil frelse sitt folk, 13. 14, mens hedningene, som dyrker døde, avmektige avguder, skal bli disse lik, 15-18, og slutter så med atter å byde Israel å prise Herren, 19-21.

135:1 Halleluja! Lov Herrens navn, lov, I Herrens tjenere,

135:2 I som står i Herrens hus, i forgårdene til vår Guds hus!

135:3 Lov Herren! for Herren er god, lovsyng hans navn! for det er liflig.

135:4 For Herren har utvalgt sig Jakob, Israel til sin eiendom.

135:5 Jeg vet at Herren er stor, og vår Herre større enn alle guder.

135:6 Herren gjør alt det han vil, i himmelen og på jorden, i havene og alle dyp,

135:7 han som lar regnskyer stige op fra jordens ende, gjør lyn til regn, fører vind ut av sine forrådshus,

135:8 han som slo de førstefødte i Egypten, både mennesker og fe.

135:9 som sendte tegn og under midt i dig, Egypten, mot Farao og mot alle hans tjenere,

135:10 han som slo mange hedningefolk og drepte mektige konger,

135:11 Sihon, amorittenes konge, og Og, Basans konge, og alle Kana’ans kongeriker,

135:12 og gav deres land til arv, gav Israel, sitt folk, det til arv.

135:13 Herre, ditt navn blir til evig tid, Herre, ditt minne fra slekt til slekt.

135:14 For Herren skal dømme sitt folk, og han skal miskunne sig over sine tjenere.

135:15 Hedningenes avguder er sølv og gull, et verk av menneskers hender.

135:16 De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke;

135:17 de har ører, men hører ikke, og det er ikke nogen ånde i deres munn.

135:18 Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.

135:19 Israels hus, lov Herren! Arons hus, lov Herren!

135:20 Levis hus, lov Herren! I som frykter Herren, lov Herren!

135:21 Lovet være Herren fra Sion, han som bor i Jerusalem! Halleluja!