Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 109

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

109:1 David klager til Herren over sine ugudelige fiender, som gjengjelder hans kjærlighet med bittert hat, 1-5. Han beder om at Guds rettferdige straff i fullt mål særlig må ramme en av dem, 6-15, som ved ubarmhjertig forfølgelse har latt for dagen at han vilde at forbannelsen skulde komme over ham, 16-20. Han skildrer så sine store lidelser, 21-25, beder Herren om frelse fra dem, 26-29, og lover å ville prise ham derfor, 30. 31. – Likesom i 31., 38. og 41. salme ligger det også i denne salme en spådom om Messias’ lidelser ved hans ugudelige fiender, navnlig forræderen Judas (APO 1, 20).

109:1 Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!

109:2 For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.

109:3 Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.

109:4 Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.

109:5 Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.

109:6 Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!

109:7 Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!

109:8 La hans dager bli få, la en annen få hans embede!

109:9 La hans barn bli farløse og hans hustru enke,

109:10 og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!

109:11 La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!

109:12 La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!

109:13 La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!

109:14 Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!

109:15 De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,

109:16 fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.

109:17 Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;

109:18 han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.

109:19 La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!

109:20 Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!

109:21 Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!

109:22 For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.

109:23 Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.

109:24 Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.

109:25 Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.

109:26 Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,

109:27 så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!

109:28 De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.

109:29 Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.

109:30 Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;

109:31 for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.