Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 41

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

41:1 David priser den salig som tar sig av den lidende, da han, når han selv stedes i nød, kan være sikker på Guds hjelp, 2-4. Han skildrer hvorledes hans ondskapsfulle fiender, blandt hvem det endog finnes en troløs venn, istedenfor å ta sig av ham i hans nød ønsker ham undergang og søker å hitføre den ved sine onde råd, 5-10. Han beder Gud om hjelp og er fast forvisset om å bli bønnhørt, 11-13. Likesom i 31. og 38. salme ligger også i denne salme en spådom om Messias’ lidelser ved hans ugudelige fiender, navnlig forræderen Judas (Joh. 13, 18).

41:1 Til sangmesteren; en salme av David.

41:2 Salig er den som akter på den elendige; på den onde dag skal Herren frelse ham.

41:3 Herren skal verge ham og holde ham i live; han skal bli lykksalig i landet, og du skal visselig ikke overgi ham til hans fienders mordlyst.

41:4 Herren skal understøtte ham på sykesengen; hele hans leie forvandler du i hans sykdom.

41:5 Jeg sier: Herre, vær mig nådig, helbred min sjel! for jeg har syndet imot dig.

41:6 Mine fiender taler ondt om mig: Når skal han dø, og hans navn forgå?

41:7 Og dersom en kommer for å se til mig, taler han falske ord; hans hjerte samler sig ondskap; han går ut og taler derom.

41:8 Alle de som hater mig, hvisker sammen imot mig; de optenker imot mig det som er mig til skade:

41:9 En ugjerning henger ved ham, og han som ligger der, skal ikke stå op mere.

41:10 Også den mann som jeg hadde fred med, som jeg stolte på, som åt mitt brød, har løftet sin hæl imot mig.

41:11 Men du, Herre, vær mig nådig og hjelp mig op! Så vil jeg gjengjelde dem.

41:12 Derpå kjenner jeg at du har behag i mig, at min fiende ikke skal fryde sig over mig.

41:13 Og mig holder du oppe i min uskyld og setter mig for ditt åsyn evindelig.

41:14 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Amen, amen.