Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 49

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

49:1 Sangeren byder alle mennesker å høre hans visdomstale, som er ham inngitt av Gud, 2-5. Den fromme må ikke bli mistrøstig når han undertrykkes av rikmenn som gjør sitt gods til sin Gud, 6. 7. Det står nemlig ikke i noget menneskes makt å forløse et annet fra døden; også de rike dårer må dø og forlate sitt gods, 8-11. Deres håp om å beholde sin herlighet for alltid svikter; de hjemfaller til døden og blir i den, frarøvet alt det de eide, 12-15. Den fromme derimot blir av Gud selv utfridd av dødens makt, 16. Han skal derfor ikke bli mistrøstig ved å se den ugudeliges rikdom vokse; den følger ham ikke i døden, og i den blir han selv til evig tid, 17-21.

49:1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme.

49:2 Hør dette, alle folk, vend øret til, alle I som bor i verden,

49:3 både lave og høie, rike og fattige, alle tilsammen!

49:4 Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand.

49:5 Jeg vil bøie mitt øre til tankesprog, jeg vil fremføre min gåtefulle tale til citaren.

49:6 Hvorfor skal jeg frykte i de onde dager, når mine forfølgeres ondskap omgir mig,

49:7 de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom?

49:8 En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham

49:9 – for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid –

49:10 så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven.

49:11 Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer tilsammen og overlater sitt gods til andre.

49:12 Deres hjertes eneste tanke er at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller sine jorder op efter sine navn.

49:13 Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne.

49:14 Således går det dem som er fulle av selvtillit, og dem som følger dem efter og har behag i deres tale. Sela.

49:15 Som en fårehjord føres de ned i dødsriket, døden vokter dem, og de opriktige hersker over dem, når morgenen bryter frem, og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har nogen bolig mere.

49:16 Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. Sela.

49:17 Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor!

49:18 For han skal intet ta med sig når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned efter ham.

49:19 Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode,

49:20 så skal du dog komme til dine fedres slekt; de ser ikke lyset evindelig.

49:21 Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne.