Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)
Psalms 34
[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]
34:1 David takker Gud for sin frelse og tilskynder alle fromme til med ham å prise Herren, som alltid hjelper dem som frykter ham, 2-11. Han formaner alle troende til i sann gudsfrykt å holde sig nær til Herren; så skal han vise sin store miskunnhet imot dem, 12-23.
34:1 Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort.
34:2 Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.
34:3 Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.
34:4 Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!
34:5 Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.
34:6 De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.
34:7 Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.
34:8 Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.
34:9 Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.
34:10 Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham.
34:11 De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.
34:12 Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.
34:13 Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke?
34:14 Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!
34:15 Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den!
34:16 Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.
34:17 Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden.
34:18 Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.
34:19 Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.
34:20 Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.
34:21 Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.
34:22 Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.
34:23 Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.