We Love God!

God: "I looked for someone to take a stand for me, and stand in the gap" (Ezekiel 22:30)

Our hopelessness and our helplessness are no barrier to (God’s) work. Indeed our utter incapacity is often the prop He delights to use for His next act… We are facing one of the principles of Yahweh’s modus operandi. When His people are without strength, without resources, without hope, without human gimmicks – then He loves to stretch forth His hand from heaven. Once we see where God often begins we will understand how we may be encouraged.
Ralph Davis

Bible – FREE Online Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930). Psalms Chapter 102:1-30.

Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

 

Psalms 102

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

102:1 En lidende, som er i nød og angst, tar sin tilflukt til Herren, den allmektige, nåderike og trofaste Gud, 2-12. Han trøster sig ved det sikre håp at Herren i sin store nåde snart vil gjenopbygge Sion og frelse sitt plagede folk, så alle jordens folkeslag må komme til å ære, tilbede og tjene ham, 13-23. Han er i troen på Guds evige allmakt og uforanderlighet fast forvisset om at han vil velsigne sine tjenere gjennem alle slekter, 24-29. – Salmen inneholder en spådom om hedningefolkenes optagelse i Kristi rike.

102:1 En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn.

102:2 Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!

102:3 Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!

102:4 For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.

102:5 Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.

102:6 For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.

102:7 Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.

102:8 Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.

102:9 Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig*. # <* JES 65, 15.>

102:10 For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt

102:11 for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.

102:12 Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.

102:13 Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.

102:14 Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.

102:15 For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.

102:16 Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.

102:17 For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.

102:18 Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.

102:19 Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.

102:20 For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden

102:21 for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,

102:22 forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,

102:23 når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.

102:24 Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.

102:25 Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.

102:26 Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.

102:27 De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,

102:28 men du er den samme, og dine år får ingen ende.

102:29 Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.

 



Webnet77.com