Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 62

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

62:1 David vidner at han bare finner sin hvile i Gud, hans eneste hjelper, som sikkert vil frelse ham og gjøre hans fienders uavlatelige angrep på hans liv og verdighet til skamme, 2-5. Han tilskynder sig selv til fremdeles å søke sin hvile i Gud, som alene kan og visselig skal redde ham, 6-8. Han formaner sine venner til likeledes å stole på Gud og advarer dem mot å sette sin lit til noget annet enn ham, 9-13.

62:1 Til sangmesteren, for Jedutun; en salme av David.

62:2 Bare i håp til Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.

62:3 Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.

62:4 Hvor lenge vil I alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som støtes om?

62:5 De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høihet, de har sin lyst i løgn; med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de. Sela.

62:6 Bare i håp til Gud vær stille, min sjel! for fra ham kommer mitt håp.

62:7 Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes.

62:8 Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.

62:9 Sett eders lit til ham til enhver tid, I folk! Utøs eders hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. Sela.

62:10 Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner; i vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.

62:11 Stol ikke på vold, og sett ikke fåfengt håp til røvet gods! Når rikdommen vokser, så akt ikke på det!

62:12 En gang har Gud talt, ja to ganger har jeg hørt det*, at styrke hører Gud til. # <* d.e. Gud har gjentatte ganger sagt.>

62:13 Og dig, Herre, hører miskunnhet til; for du betaler enhver efter hans gjerning.

Webnet77.com