Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 102

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

102:1 En lidende, som er i nød og angst, tar sin tilflukt til Herren, den allmektige, nåderike og trofaste Gud, 2-12. Han trøster sig ved det sikre håp at Herren i sin store nåde snart vil gjenopbygge Sion og frelse sitt plagede folk, så alle jordens folkeslag må komme til å ære, tilbede og tjene ham, 13-23. Han er i troen på Guds evige allmakt og uforanderlighet fast forvisset om at han vil velsigne sine tjenere gjennem alle slekter, 24-29. – Salmen inneholder en spådom om hedningefolkenes optagelse i Kristi rike.

102:1 En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn.

102:2 Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!

102:3 Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!

102:4 For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.

102:5 Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.

102:6 For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.

102:7 Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.

102:8 Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.

102:9 Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig*. # <* JES 65, 15.>

102:10 For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt

102:11 for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.

102:12 Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.

102:13 Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.

102:14 Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.

102:15 For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.

102:16 Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.

102:17 For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.

102:18 Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.

102:19 Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.

102:20 For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden

102:21 for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,

102:22 forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,

102:23 når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.

102:24 Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.

102:25 Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.

102:26 Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.

102:27 De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,

102:28 men du er den samme, og dine år får ingen ende.

102:29 Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.