Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 18

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

18:1 David synger Herren en herlig lovsang, fordi han har frelst ham av alle hans fienders hånd, 1. Han priser først Gud som sin eneste tilflukt og hjelper, 2-4, skildrer så hvorledes Gud i hans store nød og trengsel har bønnhørt ham, åpenbaret sin storhet og veldig utfridd ham, 5-20, viser hvorfor Gud var med ham og frelste ham, 21-28, skildrer videre hvorledes Gud velsigner hans kongedømme og gir ham kraft til å underlegge sig sine fiender, 29-46, og slutter med å prise Guds store miskunnhet mot ham og hans ætt, 47-51.

18:1 Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.

18:2 Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!

18:3 Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.

18:4 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.

18:5 Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.

18:6 Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.

18:7 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.

18:8 Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.

18:9 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.

18:10 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.

18:11 Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.

18:12 Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.

18:13 Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.

18:14 Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.

18:15 Og han utsendte sine piler og spredte dem* omkring – lyn i mengde og forvirret dem. # <* fiendene.>

18:16 Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.

18:17 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.

18:18 Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.

18:19 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.

18:20 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.

18:21 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.

18:22 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.

18:23 For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.

18:24 Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.

18:25 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.

18:26 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,

18:27 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.

18:28 For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.

18:29 For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.

18:30 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.

18:31 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.

18:32 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?

18:33 Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,

18:34 som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,

18:35 som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.

18:36 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.

18:37 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.

18:38 Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.

18:39 Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.

18:40 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.

18:41 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.

18:42 De roper, men der er ingen frelser – til Herren, men han svarer dem ikke.

18:43 Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.

18:44 Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.

18:45 Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.

18:46 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.

18:47 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,

18:48 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,

18:49 som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.

18:50 Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.

18:51 Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.

Webnet77.com