Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 38

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
[67]
[68]
[69]
[70]
[71]
[72]
[73]
[74]
[75]
[76]
[77]
[78]
[79]
[80]
[81]
[82]
[83]
[84]
[85]
[86]
[87]
[88]
[89]
[90]
[91]
[92]
[93]
[94]
[95]
[96]
[97]
[98]
[99]
[100]
[101]
[102]
[103]
[104]
[105]
[106]
[107]
[108]
[109]
[110]
[111]
[112]
[113]
[114]
[115]
[116]
[117]
[118]
[119]
[120]
[121]
[122]
[123]
[124]
[125]
[126]
[127]
[128]
[129]
[130]
[131]
[132]
[133]
[134]
[135]
[136]
[137]
[138]
[139]
[140]
[141]
[142]
[143]
[144]
[145]
[146]
[147]
[148]
[149]
[150]

38:1 David beder Herren ikke tukte ham så hårdt som han gjør, 2; han er nemlig i den dypeste både sjelelige og legemlige elendighet, og i den ser han et tegn på Guds vrede over hans mange og store synder, 3-11. Han er også forlatt av sine venner og frender, men omgitt av fiender som søker hans undergang, 12. 13. I denne sin elendighet venter han uten å tenke på noget selvforsvar stille og tålmodig på Herrens hjelp, 14-16. Efter en ny skildring av sine lidelser, som viser hvor han trenger til hjelp, beder han Herren skynde sig til hans frelse, 17-23. Likesom i salme 31 er David også her et forbillede på den lidende Messias.

38:1 En salme av David; til ihukommelse.

38:2 Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!

38:3 For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.

38:4 Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.

38:5 For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.

38:6 Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.

38:7 Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.

38:8 For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.

38:9 Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.

38:10 Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.

38:11 Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.

38:12 Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.

38:13 Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.

38:14 Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.

38:15 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.

38:16 For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!

38:17 For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.

38:18 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.

38:19 For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.

38:20 Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.

38:21 Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.

38:22 Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!

38:23 Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!

Webnet77.com